Som sikkert de fleste har fått med seg er dom avsagt i første runde av rettsaken om den virtuelle piratbukta: Ett års fengsel for hver av de fire tiltalte, og i tillegg erstatningsbeløp på 30 millioner SEK. Alle de tiltalte har anket og dette ble derfor bare første akt i en forestilling som nå ser ut til å kunne strekke seg over et halvt decennium. Det er lang tid i teknologisk målestokk, og i mellomtiden fortsetter både utviklingen av mer effektive fildelingstjenester og politikernes mer eller mindre krampeaktige forsøk på å finne gordiske løsninger.

Foreløpig ser det ut til at teknologien er et hestehode foran både det juridiske og det politiske feltet, for selv om dommen hadde vært rettskraftig fra i dag ville den ikke påvirket driften av Piratebay. Etter raidet i 2006 har nettstedet spredd serverne sine over en rekke land, flere av dem utenfor europeisk jurisdiksjon. Mange har allerede påpekt det absurde i at en fellende dom ikke vil få praktiske konsekvenser. Per Kristian Bjørkeng fra Aftenposten kommenterte dette slik: “I mellomtiden fortsetter piratkopieringen, og politikerne må forsøke å finne en løsning som gjør at innholdseierne på en eller annen måte får betalt også i fremtiden, uten at hverken Internett må stenges eller at personvernet sterkt forkrøples.”

Det er neppe særlig realistisk at Internett vil bli stengt. For selv om utstrakt bruk av nettsensur er teknisk mulig har man foreløpig bare fått dette innført i begrenset grad i Danmark, og ellers bare i land vi ikke liker å sammenligne oss med, som Kina. Gisle Hannemyr lanserte i en kommentar til dommen argumentet om at det er positivt at “bakmennene” blir stanset – for da “(…) har ikke bransjen samme behov for å kunne forfølge vanlige brukere rettslig, som de ville hatt dersom TPB hadde vunnet”. Foreløpig ser det likevel ut til at de opphavsrettslige innsamlingsorganisasjonene fint klarer å holde to fronter i hodet samtidig. Rettighetsorganisasjonen IFPI varslet i forkant av rettsaken mot TPB søksmål dersom Telenor ikke begynte med blokkering av utvalgte nettsider. Det har også lenge vært kjent at bransjen ønsker å øve juridisk og politisk press mot nettutbyderne for å få dem til å filtrere nettbruk for å sile ut fildeling. Samtidig arbeider opphavsrettsbransjenes advokater for å stramme inn lovgivningen og gjøre overvåkning og straffeforfølgelse av fildelere prioritert og obligatorisk. I Norge fikk akkurat advokatfirmaet Simonsen konsesjon fra Post og tele-tilsynet til å hente ut identiteter bak IP-adresser. Enn så lenge må dette gå via tingretten, men sjef for PT Willy Jensen uttalte til Dagens IT at det er “… sjeldent at retten sier nei … om fagmyndigheten har sagt ja”. Dette betyr med andre ord at vi i Norge er kommet et langt skritt nærmere en politifullmakt til opphavsrettsorganisasjonene, noe aktor i DVD-Jon saken alllerede har vært ute i mediene og etterlyst.

Et viktig punkt i diskusjonen av inneværende dom mot Pirate Bay har vært hvorvidt Google kan dømmes for det samme, all den tid også søkemotorgiganten indekserer og derfor tilbyr opphavsrettslig beskyttet materiale. Det blir neppe færre slike gråsoner hvor vi vil se lovgivningen ryke stadig mer i utakt med de teknologiske mulighetene. Å argumentere mot nytten av kontroll og juridiske innstramminger som “plaster” for slike gråsoner avfeies gjerne av anti-pirater som teknologisk determinisme. Altså det å mene at teknologien utvikles nærmest uavhengig av vår vilje, og at det er denne som setter premissene for samfunnsutviklingen. Foreløpig har ihvertfall historien vist at for hver seier opphavsrettsbransjene tvinger gjennom så skaper de også et kreativt beveggrunnlag for nye fildelingsarkitekturer som blir stadig vanskeligere å undertrykke. Problemet for opphavsrettsindustriene er at de hittil har hatt ytterst få forutsetninger for å være i forkant av denne katt og mus leken. Det er for eksempel ingen grunn til å tvile på at man om få år kan plassere hele den vestlige musikkarv på en minnepinne i lommeformat. I tillegg tar prinsippielle juridiske prosesser, som i tilfellet med TPB, lang tid. Og det sier seg selv at man ikke har ressurser til å trekke større befolkningsgrupper for retten. Sett i lys av dette fremstår kritikken av “teknologisk determinisme” som et strutseargument.

I 2000 skisserte Gisle Hannemyr i artikkelen Sympati for djevelen tre lover om piratmarkeder: (1) Lukkede distribusjonsformat skaper og vedlikeholder et piratmarked. (2) Nye distribusjonsformer skaper nye markeder; og: (3) Gitt tilstedeværelsen av et legitimt tilbud og fornuftige priser vil piratvirksomhet marginaliseres og de store fortjenestene være forbeholdt legitime aktører). Foreløpig har det ikke vært mye eksperimentering for å teste ut hans tredje påstand, og man skal ikke se bort ifra at mye av treneringen til bransjen handler om de strukturelle endringene slike modeller innebærer (f.×. i retning av mindre kontroll og horisontal fordeling av inntekter).

Følger man den “teknologiske determinismen” er det gode muligheter for at det juridiske overtaket mot The Piratebay snart vil arte seg som en pyrrhisk seier. Fordi bransjene, ved å gå etter Hannemyrs såkalte “bakmenn”, bare bidrar til å tvinge frem mer effektive og desentraliserte fildelingstjenester. Noe som kanskje best sammenlignes med at skolemedisinens overforbruk av penicillin skaper resistente virus. Og så lenge underholdningsbransjene ser ut til å foretrekke strategien med å saksøke egne kunder fremfor Hannemyrs tredje lov om fornuftig prising (og tilgjengelighet), vil de garantert fortsette å marginalisere sine egne legitime tjenester. Det siste er noe Håkon Weum Lie oppsummerte bra i en kommentar til dommen.

Opphavsrettsbransjene ser ut til å være rammet av magisk tenkning da det virker som de tror man på juridisk vis skal kunne kjempe tilbake den kontrollen teknologien har tatt fra dem. Problemet er bare at fildeling for lengst har gått fra subkultur til massekultur slik at påstandene om “viktige bakmenn” bare blir en meningsløs jakt på syndebukker. Og ihvertfall ikke noe underholdningsbransjen kan skru tiden tilbake med.

Edit: Matt Mason fra torrentfreak er også opptatt av at dette er en pyrrhisk seier